John Dewey og den amerikanske pragmatismen

Læringsteori basert på John Deweys pragmatiske teori

Innledning

I denne oppgaven skal jeg ta utgangspunkt i den amerikanske pragmatiske teorien om læring som er utformet av John Dewey (1859-1952). Så skal jeg drøfte de pedagogiske konsekvensene som denne teorien får for min undervisning. Aktivitetslæring, veiledning, refleksjon og tilbakemelding står sentralt i min undervisning. Jeg underviser i samfunnskunnskap på voksenopplæringen, og ser at Deweys læringsteori er relevant til den praktiske pedagogikken jeg praktiserer. Læring skjer gjennom aktivitet og refleksjon i felleskap, der jeg som lærer er veileder, korrigerer og gir tilbakemeldinger til mine elever.

John Dewey og slagordet «Learning by doing» – aktivitetspedagogikk

John Dewey var en amerikansk filosof, pedagog og psykolog. Hans forskning har hatt stor betydning for utdanning og praktisk pedagogikk over hele verden. Dewey var sterkt påvirket av den kritiske filosofen Immanuel Kant og den tyske tenkeren Hegel (Manger mfl. 2015, s.197). Han var en av de mest sentrale erfaringspedagogiske, progressive pedagogene. Elevaktivitet og arbeidsskole er de mest kjente perspektivene fra hans pedagogiske tenkning (Lyngsnes & Rismark, 2015, s.44). Dewey var interessert og engasjert i samfunnet i likhet med Vygotskij. Han kritiserte behavioristisk tenkning som vektla utenatlæring og formidling av ferdig kunnskap. Han mente at utdanningen skulle ha fokus på den som skulle lære, og at læring skulle skje gjennom aktiviteter i sosialt felleskap.

Dewey var opptatt av at elevene skulle gjøre egne erfaringer, og han mente med slagordet «Learning by doing», at elevene må koble kunnskap og handling. Han mente at vi ikke kan skille mellom kunnskap og aktiviteter. Elevene må få innsikt i det de skal gjøre, det vil si at læreren må formidle og forklare lærestoffet, og at elevene får utføre teorien i praksis. Dewey beskrev erfaringspedagogikk som todelt situasjoner. Den ene er vanehandling, der man automatisk handler uten å tenke, f.eks. sykling. Den andre er problemløsende handlinger, og det handler om at man i noen situasjoner må stoppe og tenke for å løse problemet.

Pragmatisme er en teori om handling og konsekvens

Ordet pragma (fra gresk) betyr handling. Dewey og Mead bidro til utforming av teorien, og de mente at læring må oppfattes som en sosial samhandling, med erfaringsutveksling som fører til læring. Teorien la vekt på erfaringslæring at kunnskap må reflekteres i handling og at tenkning er veiledning for handlingen.

Fellestrekk ved sosiokulturelle teorier, er at de forbindes med aktivitetslæring, at læring skjer gjennom aktiviteter i felleskap. Det vil si at elevene lærer stoffet i felleskapet, og så lærer de individuelt, før de går inn i nye læringsprosesser. For at aktiviteter skal føre til læring, må læreren organisere de i tråd med læringsmål. Læreren må ha kunnskap om elevenes forutsetninger slik at aktiviteter tilrettelegges på en effektiv måte. Elevene bør være med i diskusjonen om aktivitetsinnhold, fordi det styrker engasjementet og interessen for arbeidet. Læreren må hjelpe og veilede den enkelte eleven når han står fast i oppgaven.

Praktiske konsekvenser av teorien for min undervisning

Jeg underviser i samfunnskunnskap på voksenopplæringen, der har jeg brukt ulike læringsteorier uten å ha så mye pedagogisk bakgrunnskunnskap om det jeg gjør. Det er gjennom studie på PPU jeg har fått en bredere forståelse om det jeg gjør. Jeg er sikker på at det vil påvirke min måte å undervise på; valg av innhold og mer kunnskapsbasert læring.

Sosiokulturell teori står sentralt når vi legger opp undervisningen. Det er viktig at elevene er aktive i læringsprosessen, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Teorien legger vekt på aktivitet, deltakelse og praktisk pedagogisk læring som skjer i felleskap, og at læringsaktiviteter må reflektere måloppnåelse. En aktivitet i seg selv fører ikke til mer læring; refleksjon, veiledning og tilbakemelding må til. (Lyngsnes & Rismark, 2015, s.45). Kobling mellom fagstoff og praksis har vært til nytte i mitt klasserom. Det er ikke slik at undervisningen bare går en vei og at elevene passivt sitter og lytter på hva læreren sier. Læring foregår aktivt og målrettet gjennom engasjement, deltakelse og interaksjon i felleskap. Elevene er kritiske til den kunnskapen de får, stiller gjerne spørsmål i et demokratisk læringsmiljø. Der elevene er ressurser for hverandre, vil de få utdype sin kunnskap, og i tillegg bidrar de til å skape læring hos medelever. Læreren fungerer som en stillasbygger, han ser den enkelte eleven, korrigerer, veileder og gir positive tilbakemeldinger.

Sosiokulturell teori peker på at vi lærer hele tiden, og at læringsprosessen skjer når vi deltar i felleskapet. Lærerens oppgave er å legge til rette, slik at læring blir målrettet i henhold til læreplanen. Det vil si at aktiviteter må henge sammen med læringsmål. Jeg som lærer må passe på at diskusjonen ikke går en annen retning enn det den skulle gå.

Når vi lager gruppearbeid med elevene, tar vi hensyn til elevforutsetninger og innhold. At oppgaven må være utfordrende og kreativ, slik at eleven kan får bruke sin nærmeste utviklingssone. Læreren må hjelpe, veilede og reflektere. Som læringsaktivitet i klassen, har jeg brukt både Kahoot og Quizlett. Oppgavene er basert på gruppearbeid og jeg går rundt hjelper, korrigerer og gir tilbakemelding.

Avlutning

John Dewey hevder at skolen må ta hensyn til elevens ønske, og at læring burde bygges på elevens behov og interesse. Han kritiserte passiv læring, innlæring og monologundervisning som la vekt på at elevene skulle fylles på med ferdig kunnskap. Dewey beskrev erfaringslæring som en aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Der skjer læringsprosessen gjennom handling og refleksjon (Lyngsnes & Rismark, 2015, s.45). Aktiviteter må være målrettet mot det som skal læres. Jeg ser det klart i min undervisning, at aktivitetslæring har stor påvirkning for elevenes måloppnåelse. Prosjekt- og gruppearbeid er aktiviteter som har vært til nytte i min klasse. Elevene arbeider godt med å løse oppgavene og viser interesse og engasjement i arbeidet. Rask tilbakemelding, refleksjon over læringen og veiledning står sentralt i min undervisning. Å lære gjennom aktivitet har også virket inn på relasjonsbyggingen blant elevene mine.

De lærer både samarbeid og blir kjent med medelevene, i tillegg til lærestoffet. Av og til blir elevene veldig ivrige og diskusjonene kan bli litt opphetede, og da er det viktig at jeg som lærer, griper inn og roer ned situasjonen.

Kilder

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2013). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 1, Undervisning og læring (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2015). Didaktisk arbeid (3. utg.2.opplag). Oslo: Gyldendal Akademisk.